Ja, det er det. Noen ganger er det utrolig kjedelig å være voksen! Av og til kunne jeg ønske jeg bare hadde meg selv og tenke på. At jeg hadde tatt andre valg i ungdommen. At jeg hadde reist mer, gjorde det som krevdes på studiene, festet mindre, til og med at jeg ikke hadde hatt barn nå. Misforstå meg ikke - jeg elsker mann og barn over alt på jord, og ville ikke vært dem foruten! Men innimellom så sniker tanken "Hva/hvis..." seg inn i hodet mitt.
Tenk om jeg hadde vunnet et tresifret millionbeløp i vikinglotto - hva skulle vi gjort da? Betalt ned alle lån og reist, opplevd nye kulturer, lært nye språk, lært å surfe og - mest sannsynlig bosatt oss i Stillehavet en plass. I en bungalow på ei strand. Med en internasjonal skole i nærheten. Sweet dreams!
En annen grunn til at jeg syns det er så kjedelig å være voksen noen ganger - det er alle plikter og alle de gjøremål som følger med. Betale regninger, organisere papirer, vaske/henge opp/brette klær, holde hus presentabelt i orden, være en supermamma som orker alt og lager fantastiske matpakker, pluss pluss pluss... Vet jeg burde trene daglig, for å få formen til å komme opp på et nivå som gjør at jeg kan gjøre de fleste ting jeg gjorde før - men hvordan skal man orke det når det er så mange andre ting man må gjøre først? Jepp, smøre seg med tålmodighet er tingen, men svarte jeg har da ikke nok tålmodighet til alt!
Og hvor ble "alle" vennene mine av oppe i alt dette? Med alt dette så mener jeg altså, livet. Hvor ble det av alle de jeg hang med før? Vel, de seiler vel sin egen sjø og er kanskje opptatte av å ikke være like voksen som meg....
