Hvordan blir veien videre?

Satt akurat og tenkte, lurer på hvordan veien videre blir? Jeg har fått en ny sjanse, en sjanse til å leve, til å oppleve verden og veien som kalles livet. Jeg er kreftfri, selve smaken av ordet er god - jeg liker den smaken, men samtidig så får ordet meg til å undre meg over hvordan veien videre blir.

Selv om jeg nå er klassifisert som kreftfri, så er jeg ikke 100% tilbake der jeg var før. Det blir sagt at det ikke er sikkert at jeg noen gang kommer til å bli som "jeg var før". Prøvde meg i helgen på en hel Isabell-dag. Det går såvidt, men ble etterfulgt av sofasoving i 3 timer, hadde nok sovet lengre også om ikke samboer hadde vekket meg... Det er en del senskadefølger av cellegift, de fleste av dem vil bli bedre, og også helt borte med tiden. Det var den tiden da. Den tiden som jeg er nødt til å ta til hjelp. Kunne ønske at alt var "som normalt" ved et trylleslag, men må nok ta den evindelige tiden til hjelp, men Camilla da - du har nå etter alt å dømme tid å ta av i hvert fall! *skjenne på seg selv*

Da håper jeg at med tiden til hjelp vil kroppen bygge seg opp igjen, hjernen fungere litt bedre, hukommelsen bedres...

Gråt av glede når jeg fikk innkalling til fjerning av VAP'en i posten i går - onsdag 13.juni, da skal jeg bli ferdig med å se ut som en alien, ferdig med den daglige påminnelsen om at ikke alt er som det skal være med meg. Det skal bli deilig å kunne ha på en bh, uten at stroppen skal gnukke seg over VAP'en slik at det blir ømt og ubehagelig. Yeah!

Setter i gang med, kryss i taket, den nest siste omgangen med intravenøst på infusjonsenheten på Radium på torsdag. Hurra!

Kreftfri!!!

I går,16.mai, hadde jeg legetime - skulle da blandt annet avgjøres om jeg trengte stråling. På PET og CT bildene fant ikke overlegen noen aktive kreftceller. Det vil si at jeg er kreftfri!! Hurra!! Behandlingen har fungert veldig bra og alle de gode tankene fra folk har også hjulpet - det er jeg sikker på! Jeg slipper stråling, men må ha to omganger med Rituximab, et antistoff som hjelper til med å forhindre tilbakefall. Antistoffet gis intravenøst, gjennom VAP'en, en gang neste uke og så om 2 uker etter det. Man blir ikke dårlig av Rituximaben som man blir av cellegiften, heldigvis, og det tar cirka bare et par timers tid :)

Jeg er veldig glad for å slippe stråling. For da slipper jeg unna noen av de verste seneffektene som kan oppstå. I mitt tilfelle ville jeg blitt strålet mot brystområdet, og kunne da sett på seneffekter som stive hjerteklaffer og nedsatt lungekapasitet. Det er selvfølgelig også seneffekter av cellegiftbehandling, men men nå er jeg i hvert fall frisk!

Nå skal jeg vaske kopper og lage potetsalat :) Hurra for 17.mai!!

Blodprosenten

Torsdag var jeg hos fastlegen for å sjekke blodprosenten igjen. Hurra, hurra, den hadde gått opp! Steg fra 8,2 til 9,4 - JiPpI! Det er et stykke igjen til cirka 13, men jeg er bare så utrolig glad for at den har begynt å krabbe oppover igjen...

I går skulle jeg egentlig feire 30-års dagen til Helene, med litt alkohol og hyggelig samvær. Måtte kutte ut alkoholen, og samværet ble ikke så langt som jeg hadde ønsket. Kom meg i hvertfall ut av huset en tur og fikk snakket og kost meg - og feiret Helene med brus ;)

Gleder meg til tante Torunn kommer i dag, søndag, for å være sammen med tantebarnet sitt litt. Isabell har nemlig en smule mark i rompa!

PET scan

I dag har jeg hatt en såkalt PET scan av kroppen. Først satte en trivelig madam veneflon i høyrearmen min, som faktisk er den armen med blodårene det er vanskeligst å treffe! Liker godt når personalet er flinke i jobben sin!
Så la de meg inn på et mørkt og varmt rom, her fikk jeg det radioaktive sporstoffet injisert i armen gjennom veneflonen. Måtte så ligge på dette rommet en liten time, før det bar inn i CT/PET-maskinen. Selve bildetakingen/undersøkelsen tok cirka 25minutter, og i disse 25 minuttene måtte jeg ligge helt stille. Grunnen til at det var så viktig å ligge helt stille var at det først tas et CT-bilde, og deretter et PET-bilde, disse to bildene legges så oppå hverandre - ergo er det viktig å ligge rolig, slik at det ikke blir forskyvninger (eller feil) i bildet.
Nå er jeg radioaktiv faktisk! Helst skulle jeg holde meg unna barn og gravide, da sa jeg at det blir litt vanskelig å holde seg unna barn... Løsningen ble at jeg ikke skal ha Isabell på fanget i dag. Voksne var det visst ikke så farlig med.

Nå er jeg sliten, og kroppen sier at den trenger hvile - og hvile skal den få! Syns det hadde vært tøft om jeg ble selvlysende i mørket, men til min store skuffelse så ble jeg ikke det...

Ventetid

I går hadde jeg CT scanning av skrotten. Det foregikk uten viderverdigheter. Etter Ct'en var jeg en tur på Vardesenteret på Radium, for å se hvor det lå og hvordan det så ut.

Følgende er hentet fra www.vardesenteret.no :
"Vardesenteret har som formål å være arena og møteplass for kreftrammede, pårørende og helsefaglig personell med aktiviteter som fremmer livskvalitet, velvære og mestring. Kreftrammede skal kunne motta informasjon, støtte og veiledning, ta del i aktiviteter, møte likesinnede, eller bare ha et sted å hvile/finne ro. Målsettingen er å bidra til at kreftrammede opplever størst mulig grad av mestring til et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom og kreftbehandling. Senteret er landsdekkende og er åpent for alle som er eller har vært berørt av kreft."

På Vardesenteret fikk jeg en kaffekopp, hyggelig prat og tilbudet om vaffel. Sa nei-takk til tilbudet om vaffel, da jeg skulle møte en venninne for lunsj i kantina på sykehuset. I tillegg sjekket jeg også ut trenings -og bassengfasilitetene på Radiumhospitalet. Ålreit å gjøre seg litt kjent med sykehuset og hvor de forskjellige tingene befinner seg!

De siste dagene har jeg tenkt mye. Både på min og familiens fremtid, og på hvor heldig jeg er som har en frisk og rask datter - som er solen i livet mitt! Håper så innmari på at det blir et positivt svar jeg får den 16, at de sier at dette kommer til å gå helt fint og at jeg kommer til å bli helt frisk.. Ventetid suger! Man får så utrolig god tid til å tenke når formen bedrer seg, man er ikke opptatt med å være dårlig hele tiden, tankene får fritt spillerom... 

Har kost meg med Isabell i dag, vi jentene er alene hjemme, samboer er på rekreasjonstur. Syns han fortjener det, og jeg syns det er godt å kunne ha fullt fokus på lille venn - det er så lenge siden jeg har orket så mye som jeg gjør nå. Vil utnytte tiden så godt som mulig! Det er bare å gripe enhver mulighet, gripe dagen, Carpe Diem....
                                                                                

Langhelg

Nå har vi hatt langhelg, for det var nemlig planleggingsdag i barnehagen i går. Jeg har vært de 3 første turene mine på lekeplassen for året også - ble ikke så lenge om gangen, og jeg ble ganske sliten, men du og du det var deilig å føle seg som en ordentlig mor igjen!!

I morgen bærer det avgårde til fastlegen igjen for å sjekke blodprosenten. Tror den er ok, for jeg er ikke svimmel lenger. Satser derfor på at jeg slipper blodoverføring...

I dag har vi feiret arbeiderenes dag med "Kladdete sjokoladekake" og solbæris. Stor suksess blandt store og små :)

Jeg orker litt mer enn før, men blir vannvittig fort sliten. Håper det kommer seg drastisk de neste dagene. Kryss fingrene!