Lav blodprosent

Har hatt time hos fastlegen i dag for å ordne diverse og sjekke blodprosenten min. Blodprosenten den var lav - men foreløpig trenger jeg ikke blodoverføring heldigvis. Skal prøve en uke med jerntabletter for å se om den blir bedre. Lav blodprosent fører til andpustenhet, svimmelhet, man føler seg sliten og slapp og kaldsvetter litt innimellom. Det var verre på mandag, så jeg tror dette går fint jeg. Formen stiger gradvis, og det er godt å kjenne at man blir bedre dag for dag.
Shakirah, bengalkatten vår, har hatt en del runder med løping frem og tilbake, opp og ned på ting - så nå håper jeg roen kan senke seg, og jeg får hvile meg en stund...

Tankespinn og helg

Heihei!
Her går hodet på høygir om dagen. Det er så mye å lure på, så mye å vente på og ikke minst så innmari mye å håpe på!! Det var utrolig godt for denne kroppen å kjenne på det at man skal være ferdig med cellegiften - det gjorde underverker for humøret og innstillingen. Ikke det at innstillingen har vært så dårlig, det er bare at man kjenner at det er vanskeligere for hver gang å motivere seg for runde på runde med gift.

På onsdag fikk mini-sykepleier-Isabell lov til å ta av mamma det lille plasteret. Det var ganske stor stas. Hun var veldig opptatt av det litt større plasteret jeg hadde over VAP-tilkoblingen min de foregående dagene. Nå når jeg ikke trengte plaster lenger, da var jeg vel frisk? Da kan jo mamma være med på lekeplassen... :) Det blir nok ikke lekeplassen denne helgen, men neste helg - da kan det hende jeg er i form til en liten lekeplasstur!

Innimellom må Isabell ha på øreklokker, for da hører man ikke så godt hva mamma og pappa sier..!

I dag har jeg den herlige, lille, røde, nye bilen vår. Jeg skal hente Isabell i barnehagen i dag, for samboer er ute på oppdrag. For å ikke ta den helt ut blir det Grandiosa til middag. Det må være lov en gang i mellom det altså. Lettvint "middag".

God Helg!!

Runde 6

Hurra!! Siste runde er godt i gang. 2/3 er unnagjort, og det vil si at det kun er en dag igjen av cellegiftregimet på Radiumhospitalet. Jippi! Mandagen, i går, var som vanlig en tung og lang dag, som gjorde meg sliten og trøtt. Var oppe bare 3 ganger om natten, men det var det datteren som var skyld i - når hun kom tassende inn flere ganger i løpet av natta. Da var jeg nok litt streng, ikke noe soving ved siden av mamma før til helgen - dette da jeg utskiller cellegiften via svette og urin i 2-3 dager etter kur, og dagene med kur er det da altså ekstra mye som skal skilles ut..

Det blir spennende å se hvordan formen stiger, etter de to "vanlige" ukene jeg regner den siste 14-dagerssyklusen med cellegift som. For formen må jo bare stige og stige, ikke sant? Det blir altså spennende å se fra mai av, hvordan stigningskurven på formen blir. Må vel holde meg litt realistisk og ikke forvente for mye.

Tiden jeg ser på fremover nå er først to vanlige cellegiftuker, altså en vanlig syklus med siste dag med cellegift på Radiumhospitalet i morgen, sprøyte på torsdag og dårlig form i helgen/mandag, før formen begynner å stige igjen mot neste helg igjen. Jeg vil gradvis få mer energi og orke mer. Det som blir spennende neste uke er å følge med på om jeg blir mer slapp og sliten enn vanlig, og om jeg blir svimmel. På grunn av at jeg har litt lav blodprosent må jeg om dette skjer, ta en blodprøve. Hvis blodprosenten er for lav må jeg inn på sykehuset og få blodoverføring. Dette er ikke skrevet i stein, det er visst meget mulig at jeg slipper også - for blodprosenten skal visst gå opp igjen av seg selv etter avsluttet cellegiftkur.

Første uken i mai skal jeg ha en ny CT-scanning, som er som et skarpt svart-hvitt bilde av aktuelle, forhåpentligvis tidligere infisere kreftområde. Andre uken i mai skal jeg ha noe som heter en PET-scan. Får da et radioaktivt stoff inn i kroppen, på foreløpig mystisk vis, dette vil gi et ikke like skarpt fargebilde, hvor eventuelle aktive kreftceller vil lyse opp på bildet.
Disse to scanningene vil så studeres av en haug med leger, og den 16.mai har jeg legetime. Da skal jeg få vite hvordan status er, og om jeg skal ha stråling eller ikke. Så det blir noen spennende å se!!

Men aller først så er det å komme seg gjennom de to første ukene her, på en god måte, som står på planen...

Nå er det helg

Har lekt meg litt med Photoboot-funksjonen på datamaskinen. Sånn ser jeg ut uten sminke og hår! I dag er resten av familien på utflukt til søskenbarn, tante og onkel på Jevnaker. Jeg holder stand hjemme med sysler som klesvask, soving og handle på butikken. Det er dagens gjøremål for meg.

Runde 5

Ja, da er jeg kommet et steg nærmere slutten på cellegiftregimet. Denne uken har jeg vært mine 3 dager på Radiumhospitalet og fått dosene med cellegift. Heldigvis var blodprøvene fine, verdine bra og kuren kunne gå som planlagt. Var litt bekymret for om det ville gå som planlagt, da jeg har hatt et barn med bronkitt (bronkolitt) og har vært litt ruskete selv i hals og nese.

I dag er det torsdag, og Neulasta - dagen min. Det er jo denne fine sprøyten jeg setter på meg selv for å stimulere beinmargen til å produsere de hvite blodplatene som skal hjelpe til med å jage kreften ut av kroppen. Den skal settes 24-48 timer etter cellegiften, og for å spare meg en tur på sykehuset - ja så setter jeg den elegant selv. (Føler meg bittelitt tøff...)

Sånn ser sprøyten ut før den injekseres. Kjennes som et myggestikk, sånn cirka.

Etter bruk forsvinner kanylen av seg selv inn i sprøyten, slik at det ikke er noen fare for å stikke seg på den. Forsvinner ikke kanylen inn i sprøyten, ja da har du ikke satt den på riktig måte. Så denne sprøyten er vel det jeg vil kalle ganske så idiotsikker!!