Her går hodet på høygir om dagen. Det er så mye å lure på, så mye å vente på og ikke minst så innmari mye å håpe på!! Det var utrolig godt for denne kroppen å kjenne på det at man skal være ferdig med cellegiften - det gjorde underverker for humøret og innstillingen. Ikke det at innstillingen har vært så dårlig, det er bare at man kjenner at det er vanskeligere for hver gang å motivere seg for runde på runde med gift.
På onsdag fikk mini-sykepleier-Isabell lov til å ta av mamma det lille plasteret. Det var ganske stor stas. Hun var veldig opptatt av det litt større plasteret jeg hadde over VAP-tilkoblingen min de foregående dagene. Nå når jeg ikke trengte plaster lenger, da var jeg vel frisk? Da kan jo mamma være med på lekeplassen... :) Det blir nok ikke lekeplassen denne helgen, men neste helg - da kan det hende jeg er i form til en liten lekeplasstur!
Innimellom må Isabell ha på øreklokker, for da hører man ikke så godt hva mamma og pappa sier..!
God Helg!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar